mandag 23. februar 2009

Top model

Må bare legge inn at jeg så på Top Model med Karoline Ramse i stad, og vi ble så glade at vi hoppet i sofaen og ga hverandre klemmer. Vi gratulerer vinner av Top Model som for første gang har bein som ser ut som de kan få henne opp en trapp og en rompe som faktisk kan sittes på.

Grattis!!!

Home at last

Det er koselig på folkehøgskule, men det er også koselig å komme hjem. Første stopp var riktignok Lillehammer. Pga en konsert fikk jeg endelig surret meg til å besøke Almaz som studerer psykologi(ooo...) i lilehammer. Vi hadde store forventninger til Ralph Mayers and the jack herren band. Har jo hørt litt av dem før og liker det stort sett. Datarock åpnet med et forrykende show. De surfcrowda, og spilte diverse instrumenter midt i folkemengden. Alle kom i god stemning og sang og danset med. Så stepper Ralph Myers inn. En god start, mye musikk, men for min smak var det litt lite vokal. Innrømmer at jeg ble lei av mye trommer og guitar, og faktisk gikk før de var ferdig. Det vil si, jeg gikk da ikke så langt. Satt oppe i trappa så jeg hadde oversikt over når de andre ble lei... Heldigvis tok det ikke lang tid før en hoppet med på lasset. Andre, en psykologistudent som jeg møtte på vors hos Almaz den kvelden, satt seg ned og vi delte negative meninger. Riktig koselig fyr, og jeg må inrømme(se bort Ringebu gutter) at det var ganske deilig å prate med en som hadde mer mellom øra enn de neste snowboard/twin-tip striksene han skal gjøre. Etter en stund følger resten på og jeg får heldigvis fort tak i taxien som kjørte oss ned, som kunne gi oss nøkkelen til huset til Almaz som jeg la igjen på vei fram..(sorry)

Dagen etter ble en chill lørdag. Almaz vartet opp med en nydelig egg og pytt i panne blanding, som en god start på dagen. Og vi fortsatte dagen derpå som jenter flest; masse prating om ting og annet tull toppet med en god dose dårlige tv-serier.

Utpå dagen skjedde noe koselig overraskende; Almaz fikk en melding: lød omtrent"Kan du spørre Ida, det var det hun het? om hun har lyst til å se en film etterpå?"
Det var ikke det at det var overraskende at han hadde lyst til å snakke mer med meg, fordi vi snakka lenge kvelden før, og han var drithyggelig. Det som overrasket meg var at han turte å spørre. Det skjer alt for sjelden. Dere gutter der ute: ikke vær redd, det værste du kan få er nei...

Så det ble to filmer, mye snakk og en god del "pjusking" på meg den kvelden. Jeg må ha hatt det ganske koselig ettersom jeg ikke merket jeg var sulten før jeg gikk hjem halv ett. De som kjenner meg vet at 7 1/2 time uten mat er rimelig lenge for et matvrak som meg.

Venting på lavprisekspressen er alltid gøy. Forrige gang den var forsinka et 20min fikk jeg en telefon. Synes godt de kunne tatt seg tid til det da den var forsinka tre kvarter. Men jeg holdt motet oppe med mine egne rare tanker. Pluss at jeg kjøpte snowboard bladet Method. Noe som også holdt meg oppe var tanken på min bror som hadde ringt noen timer før og avtalt at vi skulle spise middag sammen, han gikk også med på å møte meg på t-banen så jeg slapp å dra med all bagasjen alene. Jeg var så glad i han da at jeg vet ikke hva! Kom på oslo s, så t-banen min gå da jeg sto i rulletrappa, så endelig på ekraveien. Ser meg rundt, ingen Emil. Jeg ler litt for meg selv at selv med tre sendte meldinger om hvor langt jeg var kommet hadde han enda ikke klart å møte i tide. Så svarer han ikke på telefonen. Jeg tenker han har lagt den hjemme og er på vei, så jeg starter å dra meg bortover, med en (tung) trillebag (funker dårlig å trille på snø, skulle hatt spark) en fullstappa snowboard bag på ryggen, skibag i den andre hånda og en veske over skulderen. Varmt, tungt, dritten svarer fortsatt ikke på mobilen. Jeg er en persom som alltid PRØVER å tenke positivt i slike situasjoner, men jeg tror aldri jeg har vært mer irritert på Emil enn akkurat da. 

Jeg tror det tok meg i underkant av en halvtime på en strekning jeg vanligvis bruker 7 minutter på, så jeg var rimelig irritert da jeg kom inn døra til en intetanende bror.
1. han kan ikke huske å ha gått med på å hente meg, da han bare husker å ha sagt ja til middag.
2. Han har ikke fått en eneste melding eller anrop på telefonen.
3. Da jeg fant ut at jeg hadde feil nummer hadde jeg mest lyst til å slå til meg selv.

For de av dere som synes denne ble lang, skyld på Camilla som har oppfordret meg til å skrive alt jeg tenker og ikke bare noe av det...

mandag 9. februar 2009

Overraskelse!

Jeg var hjemme i helgen og hilste på mamma som var på perm fra Sudan. Det som var gøy var at hun ikke visste jeg skulle komme. Så når jeg plutselig kom slentrende inn på restauranten koblet hun ikke det hele tatt. Jeg tror hun så på meg i et halvt minutt(hvertfall 2sek) før det gikk opp for henne at det var datteren hennes som sto der. Det var hysterisk morsomt. Alltid morsomt og overraske noen :D

I løpet av helgen har jeg fått tid til litt av hvert; bli syk, kjøpe snowboardsko, fått ny mobil(n85), prøvd å skjønne hvordan mobilen funker, jobber fortsatt med det, kjøpt toalettmappe, hatt(som jeg glemte igjen hjemme) tjent penger på lue bestillinger, blitt frisk igjen, og tatt med skøytene mine opp. Alt i alt en bra helg.

Om det er noen andre som har lyst på luer, votter, skjerf, strikka eller hekla, tar jeg fortsatt mot bestillinger. Og jeg er ikke så værst flink om jeg får si det selv ;) Har begynt å strikke en genser, men mista oppskriften, så den ligger litt på vent foreløpig.

onsdag 4. februar 2009

Snø!

Endelig har det begynt å snø igjen. Dagen i går i bakken var hard og kald, men i dag snør det. Skituren med Madeleine og Siri på søndag var kjempekoselig men kald på slutten. Glad for at det snør igjen, og jeg skal hjem i helgen og hente mobil og skøyter og diverse. Men i kveld er det reiseliv sin kveld, og vi skal reise bort til det eksotiske og kle oss etter varmen...