Snø, snø å du vidunderlige snø!

Etter jeg kom hjem fra juleferien var det flere dager da det grønne gresset dukket opp langs husveggene. Men NÅ; det har snødd nesten sammenhengende i flere dager. Vi var i Kvitfjell på tirsdag(snowboard valgfag) og ble utfordret til å kjøre utenfor løypa. Jeg skal være den første til å inrømme at løssnøkjøring ikke er mitt felt av ekspertise. Jeg tryna hele tiden og kom hjem med snø overalt og dritsliten. Men jeg tror ikke jeg har hatt det så gøy på leeenge. Dro opp i Hafjell i dag, ja jeg har faktisk kuttet ut tegning som valgfag for å dra i bakken. Det var litt våtere og snøen var tyngre i dag, men herlig. Jeg og Mathias fikk tips om noen bra off-pist løyper av Helene og det ble mye kjøring og hopping. Er så mye lettere å prøve seg på nye ting når det ikke er 20personer som står i kø for å hoppe på det samme hoppet.

Gleder meg også til pappa skal kjøpe ny mobil til meg :D og til jeg får danseskøytene mine opp.

Hvil i fred

Jeg savner deg allerede. Regner med at det går en stund før savnet forsvinner. Du har vært med med i tykt og tynt i flere år. Vi var alltid enige og glade i hverandre. Klart du hadde noen riper i lakken, og selv om det kunne skape forvirring fra tid til annen, var det også din sjarm. Du var unik. Jeg beklager, jeg mente ikke å miste deg i støpeleira. Det var et uhell, det er viktig for meg at du er fortrolig med det. Min kjære, lydige nokiatelefon. Du ligger der på bordet og stirrer på meg. Vil si noe, men tastaturet ditt har stivnet av den våte leira. Jeg er fortsatt glad i deg, du har fullført din misjon her på jorda. Hvil i fred.

Årets store bløff

Endelig kan jeg fortelle historien. Bløffen som ikke kunne avsløres med en gang:
Vi var 8. Åtte jenter som frivillig pakket sekker med sovepose, liggeunderlag ekstra klær og mat. Det var lørdag kveld og istedenfor å drekke oss drita på fest skulle vi gå på ski inn til Gamma(skolens egenbygde lavo i tre, et stykke oppi fjellet her). Det var et nydelig måneskinn, og mens vi brøytet oss vei innover skogen så vi det glitre idyllisk i snøen. Stein hadde kjørt oss opp et stykke, så det var å prøve å huske hvor vi hadde gått før. Første halvtimen var stemningen på topp, vi brøyta oss lett avgårde innover traktorveien til snuplassen. Der startet diskusjonen; var det egentlig noen som visste hvor Gamma lå? Jeg hadde vært der en gang før om sommern, så jeg innrømmer ærlig at jeg ikke kunne bidra stort. Men vi fant da en retning og brøytet oss innover noe som så ut som det kunne vært en sti. Etter ca en time synes vi det var rart at vi ikke var fremme enda. En kjapp telefon til Stein bekreftet at vi mest sannsynlig hadde svingt av for mye til høyre. Og vi lette, og lette, den stubben hadde Madeleine definivt sett før! Det tok en stund før vi ringte Stein igjen og lurte på om han hadde noen tips. Planen ble å gå tilbake til snuplassen og gå over myra, følge elven til vannet ved Gamma. Humøret var fortsatt oppe, selvom det ikke alltid er lett å holde seg på beina der man suser mellom trærne i upreparete løyper. Da vi kom over myra og ikke fant elva ble beslutningen tatt. Klokka var ca 10, flere begynte å fryse og overtallet bestemte at det var bedre å dra nå, selv så flaut det var, enn å gå rundt i 2 timer til og heller ikke finne Gamma.

Vi hadde gått rundt i ca 2og en halv time da Stein igjen møtte oss med minibussen. På turen hjem snakket vi om hvor flaut det kom til å bli å komme tilbake. Vi visste jo at vi kom til å bli mobba. Stein prøvde å berolige oss om at til og med Raymond hadde gått seg vill med en gruppe en kald vinternatt. Men vi var ikke overtalt. Ideene flommet. Hva om vi så den var opptatt? Men av hvem? Gamma er jo skolens private... Russere! De trenger seg inn overalt, klart den var opptatt. Ikke snakket de engelsk heller, så vi klarte ikke å snakke med dem...

Vi lo høyt mens vi predde løgnen. Det var da umulig at folk kunne tro på det, det var jo helt fjernt. Men både Oppigard jentene og vi i Nigard holdt på historien, og folk gikk rett på. Noen av reiseliv jentene hadde fått høre sannheten, men de dro jo på kvelden allikevel.

Da søndagen kom ble vi overrasket av at historien fortsatt holdt. Folk var stolte av at vi klarte å finne fram til Gamma i det hele tatt, og akkurat da vi var på nippet til å fortelle sannheten overhørte vi Stein som satt og beskrev de 20Russerne som han ikke turte å gå bort til alene. Historien satt. Vi lo.

Mandag morgen rekker Elisabeth opp hånden: "Vi som var i Gamma på lørdag har noe å tilstå; Russerne hadde ikke noe vodka. Eller egentlig så var det ikke noen russere i det hele tatt, vel det kunne jo ha vært, men vi fant aldri Gamma så..."
Salen ler usikkert. Er det flaut at de gikk rett på, skal de le? Men historien var simpelthen for god, det var hysterisk.

Men nydelig måneskinn var det hvertfall ;)

Jul i Kenya

Før jeg starter vil jeg bare si at jeg vet den er lang, men det var mye og se og fortsatt mye mer å fortelle. Tar tid og laste opp bilder her, men det er mye mer på facebook...


Flyturen ned var ikke bare bare. Mellomlanding i London der vi måtte vente i 6 timer på neste fly. Vanskelig å få tiden til å gå, litt window-shopping og matbit. Turen fra London til Nairobi(Kenya) tok nesten 9 timer. Jeg må innrømme at det var veldig deilig at alle hadde hver sin tv skjerm. Jeg har aldri vært noe flink til å sove sittende, og satt i mange rare stillinger for å få det behagelig, irriterte meg over svenskene foren meg som ABSOLUTT måtte bruke HELE delen av armlenet! Hadde de sittet som normale folk hadde det lett vært plass til føttene mine der :P

Det var varmt og slitsomt å stå i visa kø som aldri beveget seg. De skriver ditt, og sjekker datt. Ble sikkert et flott bilde de tok av meg(sliten og irritert). Jeg var den første som kom gjennom og dermed først ned til å samle sammen bagasjen. Står den for lenge på rullebåndet er det ikke uvanlig at de ”mystisk” forsvinner…

Jeg hadde ikke kjent noe særlig at jeg hadde savnet mammaen min, før hun kom ned trappa der vi sto, o glede :D

På flyplassen møtte vi Jason Steevens som,-s kone har fungert som vår kontakt og ”reiseguide” for tiden. Kjempehyggelig kar fra Canada som vi ble kjent med i Libanon. Fikk hilse på familien(som var blitt særdeles større siden sist gang); Kone, to biologiske barn(6 og 4) og to adopterte(18mnd og 1år) så har vi jo, vaskehjelp, nanny, sjåfør, portvakt, og to hunder. Sikkert noen vi ikke har møtt, men jeg er allerede overveldet.









1.Steevens huset
2.Familien minus sønnen.(Venninne i bakgrunnen).
3.med adoptivbarn og datter på tur i Hell.

Mitt første møte med Nairobi og Kenya minnet meg om programmer jeg har sett på tv. Folk over alt som går rundt i veien og selger ting til deg om du står i bilkø, håndlagde ting selges i små falleferdige boder langs hele veien. Alt fra sko, masker, utskjærte senger, til handlagde kjeler og gryter, dekk og murstein(!). Jeg skjønner nå hvorfor så mange europeiske fotografer reiser ned hit og tar bilder av befolkningen i deres arbeid. Det er fascinerende.

Vi har fått omvisning i Jason Steevens’s hus som er et mini palass i seg selv. Trenger ikke aircondition fordi temperaturen er rundt 20grader året rundt. I motsetning til 30minusgrader hjemme i Canada nå. Kanskje ikke så rart at familien har forelsket seg i Kenya og ønsker og fortsette og bo der.


SAFARI

Tilbake igjen fra en tre dagers safaritur med masse opplevelser. Første dagen vi dro ut, dro alle fram kameraene ved de første sebraene vi så, 100meter unna. Da vi etter hvert hadde 50bilder hver av sebraer 3meter unna, var de ikke så interessante lenger. Men det var MYE annet. Vi så bla. løver starte jakten på sitt bytte, og giraffer gå rundt og spise av forskjellige trær. Jeg visste ikke at de gikk passgang, spesielt, men så grasiøst ut for det. Det kuleste var da vi så gepardene. De er skikkelig vanskelig og finne, så når sjåføren vår hørte over radioen at noen hadde sett dem, snudde han i all hast og speeda på. Da vi kom dit lå de under noen trær og slappet av, kunne så vidt se dem. Men etter 5min hoppet de opp alle tre og begynte å jage 4gnuer. De løp fram og tilbake, men var nok mer interessert i å leke enn jakte, for de ga lett opp. Mer grasiøse dyr tror jeg aldri jeg vil se igjen. I stor kontrast til elefantene. De var mye mer rynkete enn jeg hadde trodd, også var de jo ganske kjedelige, gjør ikke så mye ut av seg. Elefantene trenger masse mat og derfor står de og spiser nærmest hele tiden. De trenger faktisk bare 2timer hvile hver dag! Vi så noen babyelefanter som bare var noen dager gamle, de var kjempesøte der de stavret rundt moren sin.

Hotellet eller loungen som de kalte det, var kjempekoselig. Badebasseng og god mat og service. Greit med basseng etter safari turene som var så støvete av vi kunne kjenne sandsmaken i munnen lenge etter. Skjønner hvorfor safarifolk har på seg beige klær…

Rundt hyttene vi bodde i vandret det ville sjimpanser og apekatter. Det var kult og våkne opp og kunne se elefanter gå 100meter fra inngangsdøra! Noen synes det ble litt mye da de våknet opp midt på natten av elefanter og løvebrøl like ved døra. Jeg har, som de fleste vet, godt sovehjerte og hørte ingenting :D

Nå skal vi ut og se om vi finner flere kule afrikating vi kan kjøpe. Mye kult, men veldig MYE av det. Jeg blir litt stressa når jeg går bortover markedene og hver gang jeg ser i mer enn 5sek på en ting begynner en eller annen person å dytte masse ting på meg. Også er jeg VELDIG lite glad i å prute… Her gir de deg gjerne en pris som er mer enn dobbelt så høy som du burde betale, og da er det litt vanskelig å starte på et tall. De spør alltid MEG og hva jeg vil betale. Dytter en ting i trynet på meg: ”how much, how much?” Men, men skal da overleve det et par uker til. Vell, vel, ut og shoppe.

MIN BURSDAG

Våknet opp til bursdagssangen, nydelig fremført av mamma og pappa, etterfulgt av: god frokost, gaver under det lille (fake) juletreet i stua (i gjestehuset ”hotellet”) et ”happy birthday” skilt på veggen, ballonger(som jeg ikke så før senere for jeg var så trøtt) og to koselige damer som kom inn med kake og sang bursdagssang.

Alt i alt en kjempegod start på dagen. Så gikk vi over til Steevens huset og fikk være med på slutten av den tradisjonelle gaveåpningen tidlig på morgen. Må si det er veldig koselig med barn under pakkeåpning. De blir glade for ALT. Og ALT var MYE. Var det sååå mye gaver jeg fikk da jeg var liten? Ikke rart pakkeåpningen ikke er like kul lenger…
















På dagen dro vi til badebassenget i den canadiske ambassaden. Jeg og mamma trente en time først (klarte omtrent halve stabilitetstreningen til Olav, skulle vise mamma tredje runde, men da var jeg dæv…)

Fikk aldri helt den julefølelsen. Bader i badebasseng ute på ca28grader, går konstant rundt i t-skjorte, blir litt kaldt på kvelden da, så det er greit med en genser…

Kvelden var veldig hyggelig. Stor middag alla Jason. Libanesisk mesa og ost og kjeks som starters. Masse kalkun og greier til middag. Toppet opp med litt dessert på slutten, bare for å fylle det ekstra lille tomrommet.

Fikk overraskende masse gaver. Hadde jo egentlig bestemt at jeg skulle kjøpe gaver når vi kom hjem (romjulssalg på snowboard jakker og andre varme ting). Men jeg fikk da, smykker, litt penger, sko og bok, men den mest overraskende gaven, den som satte meg litt ut fordi den var så vanvittig uventet var: (trommevirvel) En Elefant!!! Ikke til å ta med hjem så klart, men jeg er nå stolt fostermamma til en elefant på ca. et halvt år. ”Kenia”. Vi dro og så på henne og fosterstedet der hun bodde dagen etter og hun var SØØT!

FOSTERHJEMMET

Den 26. måtte vi selvfølgelig besøke Kenia på fosterhjemmet sitt. Vi kom litt tidlig, men ikke forgjeves. Jeg og mamma lå og ventet på en benk, mens de andre satt i bilen da et fullvoksent nesehorn kom spaserende forbi. Det var mange tanker som fløy gjennom hodene våre da vi satt der på benken og prøvde å antyde om den kom til å komme vår vei eller svinge. Burde vi ta fart og løpe inn i bilen. Vent, den kan jo bare løfte bilen om den vil. Det er kanskje ikke så lurt med bråe bevegelser heller…(osv.) Heldigvis svingte nesehornet inn en sidevei, mens vi ble sittende. Scary.

Senere fikk vi se da andre dyrene de hadde der. En bunch vortesvin(ikke spesielt vakre dyr). Noen neshorn, bla en som var 11dager gammel, han var nydelig. Elefantene kom senere, som de pleier. De er ute på slettene til foringsstid, da kommer de inn i hvert sitt avlukke og får melk og blader. Rart og se en elefant få melk…

Så da har jeg klappet både neshorn og elefant og er godt fornøyd med det J

Dagen før vi dro til Mombasa tok vi oss en liten spasertur i Hell(…) Kjørte i litt over en time og fikk sett te og blomsterplantasjer(digre annlegg) på veien, en giraff eller to spaserte også ved siden av veien. Hell valley er en dal som har blitt gravd ut av vannet. Det er en nasjonalpark også, så vi måtte betale for å komme inn. Etter en kort biltur kom vi inn til selve dalen og gikk til fots innover. Det er ganske enormt, og man føler seg veldig liten der man spaserer med ca 7meter høye vegger på hver side.

Eneste negative var varmen. Stekende sol. I tillegg ligger dette stedet på ca 2000m.o.h noe jeg kjente da jeg ble andpusten bare av å gå opp noen lave stier og fjell. Men jeg vet ikke, det kan være en dårlig unnskyldning, formen er jo ikke helt på topp fra før :P








NYTTÅRSAFTEN

Etter en hel dag med sløving ved bassenget, etter gårsdagens snorkletur(litt brent) var det til for festing. Hotellet laget kjempegod mat, mye sjømat, men også andre alternativer for meg som ikke er helt trygg på all sjømat. I nitiden var det pynting og barn i seng og stimling rundt baren(det var det for så vidt alle tider på døgnet, men nok om det). Hotellet ved siden av oss, ”Forty thieves” hadde ansvaret for nyttårsfesten og vi fikk gratis inngang. Kunne se(og høre(!)) scenen fra soveromsvinduet, så skulle vel bare mangle. Det var estimert å komme rundt 1000folk, både lokale og gjester og det var vel ca riktig tror jeg. Litt skuffende fyrverkeri, mener vi har hatt bedre på hytta til Grøten i Trysil, men fortsatt bra.

Jeg er, som mange vet, veldig glad i og danse så det tok ikke mange minuttene før jeg var ute på danse”gulvet”(sand). Men jeg må innrømme at å danse med pappa, venner av de og en ca 30år gammel unkar som jeg merket var litt for interressert i meg, ble liksom ikke helt det samme. Gøy, men jeg må innrømme at jeg snek meg bort fra den gjengen til et annet sted i mølja for å finne gjevnaldrende. Hvis pappa spør om jeg danset eller rota med noen andre, gjorde jeg ikke det(…)







1. Pappa og flørter som alltid med damene.
2. Champagne!!
3. Gutta i "skjørt"
4. Fyrverkeri
5. Champagne!!







NAIROBI

Den 8timers lange turen tilbake, ble lenger. Først fikk vi advarsel om å bruke aircondition(hvertfall på fullt) fordi det var noe gærent med bilen. Etter ca 4timer stoppa en av de andre bilene fordi (husker ikke hva den heter) var ødelagt. Den er den greia ytterst som du heller vann oppi, men vannet rant bare ut.. Bagasjen og folka ble lastet inn i vår og en annen bil, og to menn dro på verkstedet med en av de fungerende bilene. Det var lurt, for bilen ble bare tauet et stykke til Nairobi, der de måtte sette den igjen og kjøre den andre hjem.

Vi derimot kjørt videre til Nairobi da bilen begynte å lage masse rare lyder. Det de hadde trodd var aircondition viste seg å være en feil på den akselgreia som får hjulet til å gå rundt(dårlig på bil som du kanskje skjønner). Vi kjørte for det, vil gjerne si forsiktig, men det ville vært en løgn. Men det er ikke rart biler ødelegges i den varmen, og på de veiene.

Vi var i Nairobi i tre dager før vi dro, greit men litt kjedelig, litt shopping så klart. Jeg har kanskje ikke nevnt at min mor har sort belte i shopping og jeg lærer…
Turen hjem var lang, men de 9timene til London går betraktelig fortere med en tv-skjerm, med filmer, spill og serier, foran deg.