Utslitt!

Jeg er helt død. I gåt hadde jeg min første dag på lektern som servitør alene, og det kunne virkelig ikke ha gått værre. Da jeg var under opplæring i forigårs var jeg stasjonert i loungen der det serveres nesten bare drikke som lages av baren. I går var min stasjon på båten der vi lager omtrent all drikke selv og henter mat på kjøkkenet. Da må du selvfølgelig først huske å hente matbongen som kommer ut et helt annet sted enn du skriver inn bestillingen.

Det var forferdelig. Jeg glemte å hente maten. Jeg surret mellom bordene. Sølte øl og drinker over flere personer. I ca to timer hadde jeg null kontroll. Jeg la menyen på to bord inn på samme regning, jeg doblet opp regningen ca 3ganger, jeg var stressa og glemte alt. To av bordene mine gikk. Det ene hadde sittet i evigheter og ventet på drikke, som jeg var på vei ut med akkurat da de gikk. Det andre bordet hadde fått ca halvparten av det de bestilte og gikk da de ikke fikk mer på lenge. Jeg hadde mest lyst til å sette meg ned og gråte. Det viste seg å være vanskelig ettersom folk kjefta på meg fra alle kanter om at bordene mine manglet drikke, at jeg ikke hadde med bonger til kjøkkenet. Han skreik at om jeg ikke hadde med bong neste gang kom jeg ikke til å få mer mat. Jeg glemte det selvfølgelig minst to ganger til...

I dag har jeg fri. På søndag hvilte hun. Jeg tror kanskje jeg har forstuet ankelen, men bortsett fra det er jeg faktisk ikke støl i armene. Beina er da fortsatt ganske tunge. Bare det å gå til t-banen halv 11 i går kveld var en stor utfordring. Jeg startet på jobb kl 12 i går. Vakten er 8timer, men vi kan bli bedt om å bli lenger, men ikke lenger enn 10 timer. Hadde jeg jobbet i ti minutter til hadde jeg gått over ti timer i går. Jeg brukte selvfølgelig en halvtime på å telle opp oppgjøret og skifte og gå, så det ble en tung dag i går.

Forhåpentligvis blir morgendagen litt bedre. Da skal jeg holde meg til min egen stasjon og prøve å ha oversikt. Kanskje det kan komme fler av de to mennene som jeg serverte øl, gammeldansk og reker til i går. De skrøt til vaktsjefen at de hadde fått god service av meg :) Det betyr utrolig mye på en dag som har gått rett i dass sånn ellers.

Gårsdagen etter jobb ble tilbrakt i pappas trøstende armer foran tv-n med potetgull og vin. Så lå jeg og døste til kl ett i dag morges. Sto opp akkurat da pappa kom hjem fra en tretimers sykkeltur. Jeg har ikke dårlig samvittighet i det hele tatt. Jeg gikk godt over 19 000 skritt i går(skritteller) og over 14000 dagen før. Da kan man unne seg litt kos foran tv-n.

Men nå skal jeg gå ut igjen og slikke til meg de siste restene av den sola som gjør meg brun. gleder meg til å møte Marthe i kveld på bingo!

Lært noe

I dag har jeg tenkt litt. Når jeg tenker meg om har jeg egentlig tenkt ganske lite i dag, men mest nå på kvelden. Kanskje det er bra, at jeg i dag ikke har brukt timer på å fundere og analysere på de merkeligste hendelser og konversasjoner. MEN, altså...

Jeg har tenkt på lærdom. Har jeg lært noe? Og tenker jeg det siste året så ble det så mye jeg har lært om både meg selv og andre at jeg bare måtte gi opp. Så jeg har fokusert meg på den siste uken. Det er jo bare onsdag, kanskje jeg kan ta med alle dagene til forrige onsdag da? Ja, jeg tror jeg gjør det:

1. Jeg har lært at om jeg setter på tørketrommelen og går er ikke det et garanti for at klærne faktisk blir tørre. Det KAN faktisk hende at jeg trykker feil, og at når jeg da har oversett klærne i tre dager, er det ikke like kult å ta de ut igjen. En veldig spesiell lukt altså, men helt klart fikset med litt parfyme :)

2. Jeg har lært; eller lært er kanskje feil ord, jeg har igjenoppdaget, eller husket at jeg er skikkelig god på aerobic(!) Ikke bare det, selv så sliten og vondt i magen jeg får synes jeg faktisk at bodystep er skikkelig morsomt!

3. Har lært at jeg synes dansing er mye morsommere enn aerobic, for da er det så mye å tenke på at man glemmer at man har vondt i magen.

4. Jeg har lært at jeg faktisk er litt mer bekymret enn jeg trodde. Jeg har alltid tenkt på meg selv som en person som funderer og analyserer, og det at jeg analyserer litt i overkant gjør at jeg virker litt bekymret, MEN, jeg tror faktisk at jeg noenganger er litt bekymret. Om hva, spør du? Nei det tar vi ikke på nettet..

5. Jeg har lært at jeg er ganske lik "the starter wife". Selvom flere ler av meg er det for meg en terapi og skrive. Det er bare så synd at det er så mye jeg ikke føler for å legge ut på nett. Jeg burde begynne med en dagbok. Men slapp av godfolk, jeg skal gjemme den godt.

6. Jeg har lært at jeg, overaskende nok, liker bedre å skrive på data enn for hånd. Misforså meg rett, jeg er fortsatt den første som drar opp pennen når skjemaer skal fylles inn, men tankene mine; de surrer så mye rundt at jeg sliter med å skrive fort nok for hånd. Derfor blir det nok heller ingen dagbok...

7. Jeg har lært at jeg(beklager Andreas) er en av de patetiske radiorytterne. Jeg finner det vanvittig mye enklere å skru på radioen, enn å laste ned sanger, overføre de hit og dit og oppdatere og.., ja... phu.

8. Jeg har funnet ut av at jeg liker å gå i tights. Det er utrolig mye deiligere å bevege seg rundt i en stretchy tights enn en trang olabukse som gjør at du ikke klarer å bøye knærne normalt. Utrolig mye vanskeligere å hoppe over gjerder med de. Høye trapper viser seg også å bli ett problem.

9. Jeg har lært at på aerobic ser jeg faktisk sporty ut i en treningstights i motsetning til den fotballshortsen jeg hadde på meg i dag. Jeg er glad det var en innertruse, for å si det sånn...(vel jeg hadde jo på meg hipster da, men dere skjønner.

10. Jeg har lært at jeg ikke klarer å holde meg til ett tema og at tankene mine gjerne gjør at jeg sporer helt av. Jeg har jo faktisk gjort ganske mye teit den siste uka, som jeg tenkte å fortelle jeg hadde lært av; som å legge mobilen min på en høy kommode proppet med skrot(når den er slått av tar det noen timer å finne den igjen), også veldig dumt å sette sykkelen ute når det regner. Har man dårlig tid, ender det med at man må sykle på ett vått sykkelsete i ti minutter, for å så litt flaut si hei til en aerobic klasse. Jeg kan ikke engang kalle denne listen for "ting jeg har lært" lenger. Oppdaget, eller funnet ut, kanskje bare husket. Jeg skal prøve å skjerpe meg til neste gang, lover.

Lektern

For en dag!
Sto opp ikke altfor tidlig og brukte noen timer på å tenke på hva jeg skulle ha på meg. Etter å ha vannet blomstene med en hageslange som ikke er så glad i meg, var jeg glad jeg ikke tok på meg antrekket med en gang. For hvordan du ser ut er jo viktig. Jeg skulle til Lektern på Aker Brygge på, noe som jeg føler er mitt første seriøse, jobbintervju. En nydelig dag og jeg rekker å slikke sol i ca 50min før jeg velger å gå inn, 5 min før avtalt tid. Er viktig å ikke komme for sent :P

Jeg ble vist opp på balkongen og mens jeg satt der alene tenkte jeg at dette er jo et hyggelig sted for et one on one intervju. Så kom det to jenter opp, like nervøse som meg. Like etter fulgte ca 20 personer i forskjellige aldre som også søkte samme jobb. Vi konkluderte fort med at dette skulle være et gruppeintervju.

Så satt vi der. Alle i stillhet. Nervøse og spente på når sjefen skulle komme. Det ble litt for stille for meg, og etter å ha sittet der i 5min(føltes som en helv time) var det jeg som brøt stillheten ved å introdusere meg til den kjekke svensken på min høre hånd. Etter det hørte jeg mer og mer småmumling rundt meg, og jeg følte meg selvfølgelig som supermann som var så utrolig tøff at jeg brøt stillheten :D

Vi ble delt i to, og det tok ca 1 1/2 time med gjennomgang med spm til hver enkelt. Godt det var sol. Noe jeg synes var pussig var at jeg merket jeg følte meg mer nervøs da vi var ferdige, enn når vi satt der. Bortsett fra at jeg glemte å nevne at jeg hadde jobbet i turistbransjen før(Holmenkollen), vil jeg si jeg klarte meg ganske bra. Men det var ventingen. Beskjeden om at vi fikk svar i løpet av kvelden eller i morgen er tøff, ventet, men tøff. Jeg hater å vente.

Min vandring fra Aker Brygge viste seg å bli ganske suksessrik allikevel. Jeg hadde skrudd av musikken på øret og klarte å høre fallet av en lapp mot bakken. Jeg løfter hodet, ser to unge jenter gå foran meg i full fart og ned på bakken ligger det en hundrelapp. Det ble for dumt å gå bort om de hadde mistet den, da hadde selv jeg svart ja. Jeg hadde nok gjort det på en annen måte, men allikevel, jeg ble 100kroner rikere. Etter ett kort møte med pappa rakk jeg også å klippe og stripe håret før jeg dro hjem.

Men roen kom ikke til meg før jeg så meldingen; du er velkommen til informasjonsmøte på onsdag, vi er glade for å ha deg med i vår gjeng. Lise Lotte, Lektern. Nå har jeg spist en god middag med far og bror, og tenker å legge meg tidlig. Lurer på om det var de 2(muligens fler, telte ikke) flakene med potetgull jeg spiste som har fått magen min til å føles som en bowlingball som akkurat har gjort en strike. God natt godtfolk, om det er noen av dere oslofolk som er hjemme er det mulig jeg kommer over og skryter av at jeg har fått en sommerjobb :P

Mer enn en søskenkrangel

Det er ikke ofte jeg krangler med folk. Lett kritisering og småslossing, klart det skjer jo. Men en skikkelig verbal krangel kan jeg ikke huske sist jeg hadde. Derfor var det også en ny opplevelse for meg da jeg i går satt på plenen og gråt. Ikke fordi jeg hadde sett en trist film eller hørt en trist sang(det skjer jo hele tiden), nei, denne gangen var det på grunn av min egen bror.

Mens jeg har vært på folkehøskole har jeg snakket med pappa flere ganger og har hørt at han har vært oppgitt. Det gjorde også et stort inntrykk da jeg så han sitte på verandaen 17.mai og puste oppgitt med triste øyne. Jeg lurer på om Emil noen gang kommer til å forstå hvordan det føles for de rundt han når han ikke vil bli med oss på ting. Hvor tungt det føles at han heller vil sitte time time etter time foran skjermen istedenfor å spise lusj med sin egen søster.

Jeg gjorde det sikkert feil. maste på han om å stå opp, og informerte han om at vi skulle gå på tur og grille. Det ble sikkert for mye. Men det er det eneste som har funket før, mase på han og gjøre alt klart,så kommer han når jeg står ved døra. Men denne gangen ble det skriking, dytting, kjefing og smelling. Det hele ble for mye for meg. Jeg rømte.

Å skifte og dra inn til byen uten å si noe føltes ikke så godt som jeg hadde trodd. Men det var betraktilg bedre enn å bli værende i huset. Bare komme seg bort. Jeg hadde egentlig lyst til å bare bli borte noen dager og se hvor lang tid det tok før han la merke til at jeg var borte. Desverre ringte mamma han, og da måtte han jo skjekke. Og som den bekymrede personen hun er blitt, ble mamma ganske bekymret da hun ikke fikk tak i meg. Det var ikke meningen mamma. Beklager.

Jeg kom jo hjem etterhvert. Kunne ikke plage Andreas for lenge, og da jeg ikke fikk tak i noen andre som var hjemme ble det litt for dumt å stå sur ute i regnet i tights og tynn genser. Da jeg kom hjem prøvde jeg å si minst mulig til min bror. Orket bare ikke en ny krangel. Han merket vel ikke en gang at jeg var sur. Han er ikke akkurat kjent for å være en menneskekjenner.

Da jeg skulle legge meg klarte jeg ikke la følelsene holdes inne lenger og fikk de ut gjennom et dikt. Jeg er ikke veldig fornøyd med det, fordi det ble altfor mildt. Hadde jeg skrevet det da jeg satt i gresset på grünerløkka hadde det hatt en helt annen tone. Dere kan jo dømme selv:

Min bror

Jeg hadde en bror
som trøstet meg da jeg var lei meg og
som la armene rundt meg da han så jeg trengte en klem
Jeg hadde en bror
som etterliknet og så opp til meg og
som holdt meg i hånden for å føle seg trygg
Jeg hadde en bror
som spurtet mot meg på friidrettsbanen og
som overlegent driblet meg i fotball
Jeg hadde en bror
som så på meg og smilte
som var stolt av å ha meg som søster
Jeg hadde en bror
som likte meg

Min bror
vil ikke høre på meg og
vil heller kritisere enn å gi komplementer
Min bror
vil ikke være som meg, men
vil heller stirre på en skjerm enn å spørre hvordan jeg har det
Min bror
vil sitte timesvis foran dataen og
vil heller se på den enn å ha én samtale med meg
Min bror
vil sloss mot drager, men
vil ikke gå utenfor døra for å spise lunsj
Min bror
vil kjefte meg til tårer, men
vil aldri forstå hvor vondt det gjør
Min bror
vil hate meg, eller er det dette de kaller søskenkrangel?

Ting tar tid

Planen i dag var å pakke ut resten av flyttelasset, slik at det faktisk ble mulig å se gulvet på rommet mitt. Da jeg endelig klarte å dra meg ut av senga var klokka overraskende blitt halv 2(!). Skjønner ikke helt hvordan jeg klarte det... Var jo relativt våken i 8tiden.

Etter frokost og en god dusj var det bare å sette igang arbeidet. Jeg fikk faktisk flytta på litt da, men det er disse klærne. Først må de ut av skapet for å få vekk det jeg ikke lenger bruker/får på meg.Har vel fylt opp en søppelsekk snart. Når jeg da skal begynne å brette å legge ting inn i hyller finner jeg ut at jeg må jo prøve noe av det jeg ikke har brukt på en stund. Kanskje det ikke er fint lenger? For den toppen var litt kort, og den shortsen hadde feil farge, den toppen var heller ikke så fin, men den kan jeg sikkert bruke under en annen, kanskje jeg skal fargesortere? Det er ikke rart jeg bruker lang tid.

Etter å ha fått dumpa mesteparten av klærne inn i skapet fant jeg noen gamle postkort. Utrolig søtt, det er kanskje ikke vanskelig å tenke jeg at jeg en gang var en ivrig brevskriver, og det var utrolig gøy å ta opp de brevene jeg fikk. Mange fra Pernille, Ingvild og Mette og de inneholdt tegninger, klistemerker og glitter, både på og innenfor konvolutten. Noen bursdagskort, der det ikke er vanskelig å se at avsendern heller ikke er så gammel.

Men hva skal man ta vare på? Jeg fant noen gamle innleveringsoppgaver i naturfag, kunst og håndverk og historie. Jeg synes de var så fine, at kanskje jeg skulle ta vare på dem for å se hvor flink jeg en gang var. Men er det noe poeng? Kjenner jeg meg selv rett havner de på loftet og blir kastet en gang om 40år. Forhåpentligvis har jeg laget noen mer imponerende oppgaver til da.

Gjemt i en skuff fra flyttelasset fant jeg noe jeg meldt meg inn før i år. Både CD og tegnehefter på hvordan forbedre teknikken. Det resulterte selvfølgelig at jeg skjøv unna det som lå på pulten og satte meg for å tegne. Da jeg hadde brukt vel og lang tid på å irritere meg over alt jeg ikke fikk til, kom jeg på hvorfor jeg meldte meg ut..

Men nå må jeg gå. Må planlegge alt det nyttige jeg skal gjøre i morge, kremt...

Ferdig på fokehøgskole

Nå har vi vaska og skrubba både på alle rom. Tak, vegger og gulv har fått seg en kraftig skrubb før avreise. Det var nok under pakking og vask, at det gikk opp for oss at eventyret begynte å gå mot slutten. Rommene ble igjen upersonlige og sterile, og vi møttes heller ute, enn å sitte på de tomme rommene som minte om avreise.

Men nå er det gjort. Vi har alle dratt hver til oss og feiret 17.mai separat. Avslutningsmiddagen var god og underholdnigen var rørende. Jeg kjente at Siri og Elines sang fikk en bildeserie til å gå i sakte film gjennom hodet mitt. Om ting vi har gjort, tabber og morsomme ting vi har vært med på. Utifra de tårevåte ansiktene på alle kanter, skjønte jeg at jeg ikke var alene om det.

Siste dagen kom venneringen vi alle hadde ventet på. Den samme ringen som vi formet første dagen, da vi var nye og nervøse og spente på å bli kjent med personen ved siden av. Nå er vi blitt kjent og formet igjen ringen, og løste den opp for å starte ett nytt eventyr. Personlig føler jeg at jeg hadde forberedt meg på de siste dagene i hele to måneder. Jeg synes det hele var mer fint enn trist og veldig overrasket over at jeg ikke felte en eneste tåre. Alle de andre jentene hadde våte ansikt og røde øyne, var det feil av meg å ikke gråte? Men jeg har en teori. Mitt eventyr er ikke over. Mange av mine skolekamerater skulle hjem, kanskje jobbe ett år, studere noe i nærheten og tilbake til det kjente de visste hvordan ser ut. De kan se for seg reisen fordi de vet hva som venter. Det klarer ikke jeg. Mitt neste år skal tilbringes på andre siden av kloden i ett land jeg aldri har vært før, med mennesker jeg aldri før har møtt. Mitt eventyr er ikke over, det har akkurat startet...

Synger på siste verset

Dagen i dag har bestått mye av rydding og diskutering. I klassen har vi hatt gjennomgang på de siste prosjektene og snakket om året og fylt ut evalueringsskjemaer. I teatersport har vi lekt og diskutert året. Det er merkbart at skoleåret på Ringebu synger på siste verset. Det er trist og rydde, så jeg utsetter det, skla vaske på torsdag så kan vel ikke utsette det for lenge.

I dag øvde jeg med litt på slaklina. Klarte for første gang å gå over hele, er nok ikke mer enn 3/4meter, men jeg er stolt allikevel. Har tross alt ikke øvd mye på det. Tror jeg ønsker meg en hjemme. Har tenkt litt på det og det passer perfekt med en line mellom de to epletrærne vi har i hagen.

Hoppa litt trampoline også, men det var ikke like imponerende. Klarte ikke å lande oppreist på beina da jeg prøvde på backflip, bare i en knelende posisjon. Men men, øving gjør mester sier de. Skjønner heller ikke hvorfor jeg har fått helt angst for å prøve forlengs. Klarte det helt fint da jeg gikk på trampett, men på trampoline er det mye skumlere syns jeg.

Ellers er jeg en av de irriterende personene som går rundt her og vil ha folk til å skrive noen ord i minneboka mi. Nå skal det nevnes at ingen har så kul minnebok som meg(så klart..) fordi min inneholder bilder fra turer vi har vært på osv. Men jeg liker ikke gå rundt og mase på folk. Problemet er bare at jeg vet det blir skikkelig kult etterpå, hvis jeg får mange til å skrive. Ja, ja, får prøve.

Men nå tror jeg jeg stikker og utsetter noe. Uff, så stress, masse å tenke på altså.

Fåvang for siste gang

Det skjedde i går. Det vi har både gruet og gledet oss til. Den siste festen, den siste gangen vi samles en stor gjeng fra ringebu folkehøgskole og drar ut og drikker sammen. Det var til tider en litt melankolsk stemning, men for det meste drakk vi, dansa, skreik til hverandre for å overdøve musikken, og hadde det bare utrolig gøy.

Vi vorsa under posten og lagde bord og benker av noen paller som var slengt rundt. Det hadde blitt god stemning da noen observerte en poitibil komme rullende nedover. Minst 10 personer var rundt husveggen og forbi før jeg hadde fått med meg hva som skjedde. Da politibilen kom rullende opp ved siden av oss, fant vi ut at det var for sent å rømme så 3-4 gikk bort og snakket med dem. Var så snille som bare det og regnet med å få litt kjeft, men hva var det de sa??!?!? De sa at om vi ryddet opp etter oss, ikke knuste noe kunne vi få lov til å sitte der. OG ett minutt etter bilen var kjørt, skrudde noen på lyset så vi slapp å sitte i mørket. Snille, snille ringebupolitifolk. Men jeg skjønner jo at de heller vil at vi sitter der enn på barneskolen.

Så dro vi på fåvang, og der var det bare oss, så det ble en skikkelig avslutningsfest. Det er trist og snakke om avslutning. Nå er det bare en uke igjen av skolen. Neste uke er det pakking og vasking fra tirsdag. Blir rart og se på veggene helt tomme. Men nå tenker vi ikke mer på det. Ikke noen vits i å tenke på det før senere. "Grip dagen!"

Æsj gris

En liten liste nå som våren har satt sin entre:
1. Valgfag snowboard spiller slåball
2. Bonden har begynt å spre gjødsel på jordet sitt
3. Det stinker fordi bonder jødsler med grisebæsj
4. Grisebæsj lukter ca 10 ganger værre enn kumøkk
5. Lufting forårsaker at det lukter dritt i gymsalen, i klasserommet og på rommet
6. Å jogge ute er en kulinarisk utfordring for luktesansen
7. Jeg nyser, øynene klør, og nesa renner, men legen påstår jeg ikke er allergisk mot noe...
8. Kilroy har overtatt søknaden min til Singapore selvom jeg har kommet inn.
9. Kilroy er treige, så forhåpentligvis får jeg betalt skolen i tide.
10. Jeg fikk sms av bestemor i dag
11. Madeleine ble imponert fordi bestemor klarte å sende en sms.
12. Jeg har endelig klart å glasere ferdig alle tingene jeg har laget i keramikken
13. Ovnen i keramikken har streika
14. Jeg er på godlista til Eirik
15. hvis noen trenger tips, så går veien til godlista til en mann gjennom magen.
16. Jeg er lei av å høre Alexander Ryhbak på radioen.
17. Jeg gleder meg til melodi grand prix
18. Jeg hater at olabukser jeg kjøper i perfekt størrelse ikke er perfekte lenger etter en vask.
19. Jeg tror Anda mi gruer seg fælt til å måtte skilles fra bamsen til Tonje. Det blir nok tøft for dem.
20. Det hadde vært så mye lettere å kommunisere hvis vi alle var jenter.
21. Verden hadde gått under på ti dager hvis vi bare hadde vært jenter
22. Jeg elsker at vi alle er forskjellige, men noen ganger kunne folk tenkt litt mer som meg.

Ha en fantastisk vår