Costa del sol

Nå tenkte jeg egentlig jeg skulle skryte av at jeg var ute og jogget i går. Løp intervaller opp de eviglange bakkene(slapp av pappa, det trengs nok litt trening til før jeg kan utfordre noen på Råskinnet, but getting there :P )

Men så må jeg heller skryte av noe annet. Jeg klarer nesten ikke skrive fordi jeg sitter og hopper opp og ned i sofaen, hvorfor? Jeg har blitt accepted at the Marbella design school in Costa del Sol!!!!
Det er ikke førstevalget, men dit har jeg ikke søkt enda, så da skal dere vite, at om jeg ikke slipper inn der er det fullt mulig jeg skal til Spania for å studere interiør neste år!!! Yay!!

Skryt

Jeg må skryte. Klarer ikke å dy meg. Var i bakken i dag, nydelig vær, solskinn og stille bare litt isete. isen resulterte i at jeg ikke turte å prøve ut noen nye triks på hopp, men heller fokuserte på rails(oversettelse for bestemor: jeg øvde på å stå på brett over lange jernrør som er bøyd i forskjellige retninger) Den skumleste, kanskje ikke vanskligste, men skumleste er c-railen. For de som ikke tok det er den bøyd som bokstaven C. For å kjøre den burde man boardslide(vri brettet 90grader), noe som jeg alltid har synes er skummelt. Men etter ca 4 forsøk og en øm rumpe gikk det endelig!!! Det er nok heller ikke overraskende at dette var denne gangen jeg hadde størst fart, ergo alt jeg manglet var fart, men sånn er det jo. Skumlere jo fortere det går. Og problemet gikk vel kanskje opp for meg da jeg, for tredje gangen sto på enden av kick-railen helt stille og måtte hoppe av fordi jeg ikke hadde nok fart til å komme over. Litt mot er alt som skal til. Selvfølgelig var det bare fallet som ble filmet, men fint var det :D

Guttenes Aften

Mange uker med planlegging og hemmeligheter er over. I lang tid har vi jentene på Ringebu planlagt å lage en dag dedikert til de herlige gutta våre. Det har ikke vært lett, hverken med all jobbinga, men det i tillegg til å holde det hemmelig fra guttene.

Alle guttene våknet opp da to jenter kom inn til hver person og serverte de frokost på senga. Selvfølgelig har vi fulgt med på hva de liker for å gi de en helt spesiell frokost. Det var mye glede og overraskede fjes, men også noen som regnet med at det var et komplott for noe værre som kom. Der måtte vi skuffe dem, vi er gode tvers igjennom :D

Først var det morgensamling med et helt utrolig bra foredrag fra eventyreren Stein P. Aasheim om å leve på Svalbard ett år, være den første nordmann på Mt. Everest og MYE mer. Så reiste Veronica seg opp og ropte som de beste militær offiserene, og vi jentene ropte tilbake: We don't know what you've been told.., we are here to take control..., you are gonna sweat and cry.., you may not want to but you hae to try. Det var innledningen til den store "Manndomsprøven" som fulgte rett etterpå. Det var både spannholding, konebæring, push-ups og spørsmål som skulle vinnes for å bli kåret "Årets mann". Den tittelen ble Johannes tildelt senere på dagen. Gratulerer!

Klokken halv syv møtte vi opp i gymsalen, alle i finstasen og gutta med en eller to jenter på armen. Det var duket på bordene og scenen sto klar. Etter mye god pizza var det tid for konkurranser. Guttene måtte gjennom litt av hvert for å vinne signerte truser til sitt lag(bordet). Bla, gutt sminker jente, rekonstruere en scene fra dirty dancing, seigmann kasting/spising, vannbæring, sangkonkurranse mm. Det var masse latter og utrolig godt engasjement fra alle sammen.

Mellom og etter konskurransene var det underholdning; en utrolig bra sketsj(10 ting gutter hater med jenter), tre danser; en "vaskedans" der Ingrid, Helene og Kristina gjorde en bra jobb både som ekle og sexy vaskedamer, stripping(Madelen, jeg og Astrid strippet bak lerrettet. Dreit oss ut første gangen og måtte starte om igjen, men jeg tror det ble bra til slutt) til slutt Arabisk dans v/meg. Følte meg litt klumsete, men etter responsen tror jeg det gikk veldig bra. Hadde også Madeleine, Madelen og Tonje som spilte sjeiker bak meg :P. Og til slutt en sang om guttene laget av meg, Madeleine, og Helene. Ble ganske kul om jeg må si det selv. og det må jeg vel...

Gutter som kommer og gutter som går

Melodi: Jenter som kommer og jenter som går
Tekst: Medeleine, Helene og Ida

I året 08 da traff vi på de
De 20 store gutta, med snowboard og med ski
de bråka og de herja, sku tro at de var fler
Nasker litt og bøller når de tror at ingen ser

Gryter og tallerkener de hopa seg opp
Skulle aldri tro de hadde tatt i en mopp
Gutta de kom på så mange rare sprell
med tirsdagstema ble jo gangen vaska, likevel

Gutta de kommer og tar maten vår
Slenger fra seg rot der hvor de står
De er de eneste gutta vi får
Holder vi ut dette år

Hey, hey!
Hey, hey!
Hey, hey, hey

Etter hvert som tiden gikk så gikk det endelig opp for oss
At gutta de kan mer enn bare lukte vondt og sloss
De lager liv på skolen vår og får oss til å le
Kjekke er de òg, det kan jo alle se

Gutta sjarmerer og viser oss lår
Flørter litt og smiler bredt og tar det de får
Gutta gir spenning til hverdagen vår
Dette kan bli et herlig år

Hey, hey!
Hey, hey!
Hey, hey, hey
He, he, he-hey
EY!

De pumper jern og trener og blir barske som få
Lukta forsvinner for de er så digge så
Om kvelden blir det stemning med gitarspill på gang
Alle jentene smelter søtt, av romantisk sang

Dere roter og maser og liker og klå
Det ser vi bort fra og lar dere gå
Dere er barske og dere er rå
Vi jentene vi liker dere så

Hey, hey!
Hey, hey!
He, heyey
hey, hey
Hey, hey, hey
Hey, hey, hey, hey
Hey, hey, hey
HEY, HEY!

Dere roter og maser og liker og klå
Det ser vi bort fra og lar dere gå
Dere er barske og dere er rå
Vi jentene vi liker dere så



Kvelden ble avsluttet med en kåring til hver gutt. Alt fra Årets tørreste, årestd bedreviter til årets uteligger måtte spankulere opp på scenen og motta en rose og et missebånd med kåringen på. Årets mann fikk en krone, en gulltruse med alle jentenes signatur og et sort missebånd med gullskrift(de andres var hvite med sort skrift).

Jeg håper og tror at alle guttene hadde en kjempebra dag, og jeg har enda ikke hørt noe negativt fra de. Som Eline sa; vi gleder oss til det blir vår tur.
Må ærlig inrømme at jeg har liten tro på at dere får det til, med litt større tidspress og litt færre folk. Men noe hyggelig og kreativt tar jeg gjerne imot :D

Null frykt endte i sykehusbesøk

Det var rart, for det var så mange tegn i løpet av dagen som tilsa at Lasse ikke burde dra opp i bakken og prøve brett. Jeg drømte om han i natt; hva det var er ikke poenget, men heller at han gjorde noe dumt. Så på frokost i dag sa jeg det til han: "Ikke gjør noe dumt i dag, Lasse". Rett før vi skulle ta bussen opp til kvitfjell har plutselig Jon tatt brettet Lasse skulle bruke, og han har ikke noe. Ett minutt før avreise klarte han å skaffe seg ett og ble med opp. Flere ganger hørte vi han sa; det går ikke bra i dag, det kommer til å skje noe, føler det på meg.

Gutten har aldri kjørt på brett før(bortsett fra 9hopp i hagen og det endte med en hjernerystelse som bloka ut to dager av ferien). Lasse kan heller ikke svinge ordentlig, men eier ikke frykt og står mest rett ned. Utover dagen skal han selvfølgelig prøve å hoppe. Jeg lurer på om det var det første eller andre hoppet han prøvde på backflip, men det var tidlig. Ingen av de klarte han å sette på det lille hoppet, heller ikke 180'n gikk helt rette veien. Så kommer vi ned til det store hoppet. Det største i kvitfjell, det de erfarne snowboarderne ikke er helt sikre på om de tør.

Etter litt om og men har Lasse funnet ut at han må prøve(Marte hadde jo prøvd å hoppe...) Han setter utfor nedover. Det går fort, og det ser ikke helt kontrollert ut, men han treffer jo hoppet. Jeg vet ikke hvor lenge før det var han kjørte utfor at han fant ut at han skulle showe og ta en backflip, men det var nå det han hadde bestemt seg for.

Farten er stor, inngangen til hoppet er litt skeiv, og han satser. Hodet smeller inn i hoppkanten, noe som gjør at rotasjonen stopper opp ned og vrir seg til en siderotasjon og mye snurring ned bakken. Han dunka mange ganger nedi før han forsvant bak landingskulen. Et nysgjerrig og interressert publikum ble fort stille, og det det gikk et gisp gjennom de fleste av oss. Det tar ikke lang tid før vi hiver oss over brettet og suser ned over kulen.

Der sitter Lasse. Han har akkurat reist seg i sittende stilling og gisper etter luft. Det var ikke vanskelig å se at han hadde vondt og vi kjente det ble fælt sitte å se på uten å kunne gjøre noe. Vi prøvde å få han til å legge seg ned, slappe av, men å legge seg bakpå var vondt og umulig der han satt. Etter litt overtalelse var også Lasse enig at vi burde hente en mann på scooter med båre. For ha noe å gjøre satte jeg ned bakken. Jeg vet jeg kommer kjappere ned enn mange andre og peiste på uten å tenke. Har aldri kjørt så fort ned den bakken før og det overrasket meg at jeg ikke var redd en eneste gang, men heller konsentrert. Da jeg kom andpusten og løpende inn i heiskontoret nederst ble jeg fortalt at han akkurat hadde hørt det og at noen var på vei... Jeg tenkte jo ikke på at jeg bare kunne kjøre inn i heosboden til barnebakken rett nedenfor hoppet...

Scootern kom, gutten ble lagt på båre og vi kjørte ned med ting og skulle opp i heisen for å rekke bussen. Jeg skulle akkurat til å sette meg ned i heisen da jeg hørte noen rope; er det ingen som blir med Lasse? Jeg hoppa ut av heisen og svarte at om ingen andre gikk, så dro jeg. Jeg husker selv fra da jeg lå på sykehus hvor godt det var å ha noen der. Kristianne og Vegar kjørte ned med brettet mitt og hjelmen til Lasse mens jeg løp for å rekke ambulansen.

Veien til Lillehammer har aldri vært så lang. Da vi kom inn på akuttmottaket, var det mye spm; hvor har du vondt? Gjør det vondt om jeg trykker her? Har du full bevegelse i armer og bein? Skaden var i øvre del av ryggen, men røntgen måtte til. Mer venting... Og vente på at et svar fra røntgen skulle komme... De hadde funnet ut at 6.Torax (6.ryggvirvel om du teller ovenfra og ned) hadde fått en trøkk og blitt sammentrykt. Men var de sikre? CT-scan. Venting. Det tok ca 2 og en halv time før det kom inn en lege som sa han hadde visst svaret lenge og ikke skjønte hvorfor Lasse ikke hadde fått lov til å ta av seg den ubehagelige nakkekragen de siste 4timene.

Svaret var ihvertfall klart. Det var et brudd. Det kom til å gro av seg selv og kom til å bli bra, men det er mulig Lasse må tilbringe litt tid med et korsett. Lasses håpefulle spørsmål om det tok lang tid å gro ble fort drept. Neida, sa legen, ikke lenge, det tar nok ca 5 til 6 uker. For en som har lagt opp livet sitt rundt skisesongen er 5-6 uker i mars EVIGHETER. Skisesongen er ødelagt og dere på skiidrett må passe på at han ikke begynner å trene og hoppe rundt som han gjør, for fort. Det var en dårlig formulering da turnuslegen nevnte at han sikkert kunne trene til smerten ikke ble for vond. Han var da heller ikke klar over at Lasses smerteterskel overgår de fleste og at en grense til smerte vil bli ganske høy.

Jeg kom tilbake etter at alt hadde stabilisert seg. Kjente jeg var ganske sulten da jeg fant ut at jeg ikke hadde spist på 11timer, og var glad jeg ba Tonje lage matpakke til meg. Ønsker Lasse god bedring i massevis, men synes ikke synd på han, for en mer selvforskyldt skade skal du lete lenge etter. I morgen klarer du kanskje å løfte hodet, så da håper vi å ha deg tilbake in no time. Men pass på ringebufhs folk, tving han til å holde seg i ro...

Misunner dere ikke

Super G i Kvitfjell ble i dag avlyst og vi fikk gå tidligere enn ventet. Skal selvfølgelig ikke utelukke at det var mye bæring og nedrigging før vi fikk dra, så jobbe har vi da gjort(noen av oss hvertfall). Men Idrett misunner jeg ikke. De do fra skolen kvart over 5 i dag morges(natt) for å skli. Fra halv 6 tiden skle de nedover bakken i snøføyka for å klare å gi en glatt og isete løype til proff kjørerne. De jobba på og ble nesten snødd ned. Vi kom opp litt før 9 og fikk så vidt satt i gang med noe før vi ble informert om at dagens renn ble avlyst.

I morgen er siste dagen for noen av oss. Må jobbe 9 dager til sammen for å få sesongkort. Blir nok mye bæring og rydding, men skal da komme oss gjennom den dagen også. Nå er begynner jeg å bli trøtt. Har sett på den japanske tegnefilmen "Chihiro og heksene" med en gjeng i oppigard. Det vil vel si at jeg overtalte dem til å se filmen, men til tross for Alexs klaging over at japanske tegnefilmkarakterer ikke har nok ansiktsutrykk og at alle likner alle, tror jeg de fleste synes filmen var bra. Det er jo faktisk en klassiker...

Mamma; nei jeg kan ikke være med til bodø om to uker for da drar jeg til Barcelona
Beste; ja jeg skal fint klare å strikke en lue til deg, hvilke farger vil du ha?
Pappa; ja jeg møtte kollegaene dine i Kvitfjell. De trodde jeg hadde stjålet lua deres ettersom det bare finnes noen få av de.
Ida; du har stresset mye med oprteføljen nå. Hvordan går det egentlig med genseren? Det var da bare ca 10cm igjen å strikke?
Til alle som leser; Snakkes snart :D

World Cup

Jeg sitter i senga og slapper av. Det er fredag og jeg og resten av skolen har jobbet i Kvitfjell siste uka for å få World Cup til å bli et kjempearrangement. Klassen min har som regel hatt noe å gjøre hele tiden. Nå skal det jo også sies at vi består av en gruppe som faktisk gjør det vi får beskjed om. Det har vært mange lange harde dager med mye løft og bæring. Det morsomste startet på onsdag; da begynte vi å designe scenen. Vi fikk en oversikt over hva vi hadde å jobbe med, brukte tid på å sette opp sort stoff, og så gikk jeg og Alex til tegnebordet for å idemyldre. Jeg er veldig stolt over at hoveddesignen, bakveggen bak artistene er min design :D Å sette opp det hele var heller ikke like lett, men det ble da bra til slutt. Ikke veldig originalt kanskje, med snøfnugg og isbre som inspirasjon, vi er fornøyde alle sammen.

Jeg har ikke telt, men jeg tror vi har tilbragt en god del timer på å stå på en trapp og stifte fast noe over hodene våre. Det er tungt arbeid...

I dag startet kaoset. Kjente idrettsfolk svirmer rundt hele tiden og oppgaven i dag var litt bærehjelp(mer fordi vi maste på å få noen oppgaver, kjedelig å stå stille), men i hovedsak å skape glede blandt de besøkende. Om noen har lest GD i dag er det et stort bilde av noen av oss der sammen med en del sjefer for ting og tang og med "the boss" i front.

I dag har vi stått på "scenen" og sunget bursdagssang for sjefen for det hele. Vi har danset til en kvitfjellsang vi trodde hadde mye kjappere takt, og jeg og Helene har pratet med Lasse Kjus, etter at jeg hjalp han med å få på båndet da en av hundene hans klarte å lirke seg ut. Helene mener bestemt at vi praktisk talt har blitt kysset av Lasse Kjus, "fordi vi lekte jo med hundene hans og de slikket oss i ansiktet, og de har sikkert nettopp slikket han, basicly the same..." Merker at vi blir litt barnslige når det gjelder kjendiser altså.

Det var dagen. Se på tv i morgen så ser dere den nydelige scenen vi har laget der Alehandro Fuentes og Ida Jenshus skal synge, for å nevne noen.

Den kjære bakveggen min:

Det skal kanskje nevnes at Aksel Lund Svindal kom på tredje plass i dag. Slått av en Canadier som var urolig flink til å synge sin egen nasjonalsang høyt :)