I Oslo

Da er jeg hjemme igjen, har sovet i min egen seng i natt, tror nesten jeg foretrekker den på skolen... Sengen min knirker sånn, jeg anbefaler ingen å kjøpe en seng i massivt tre; den kommer til å knirke.

Litt bekymret over at mange av tingene jeg så i kjøleskapet da jeg var hjemme i påsken fortsatt er der... Men nå er jo ikke vi kjent for å kaste med en gang.

Mormor og beste har visstnok ryddet på loftet, så da jeg kom hjem kunne mamma vise frem russebuksa si, kjolen mormor hadde på seg i konfirmasjonen hennes, Kjempefin! Og den første ballkjolen mamma kjøpte. Mulig den kan bli fin om jeg farger den, men usikkert om den er noe å samle på. Men det er så gøy å prøve sånne gamle kjoler, jeg kommer helt sikkert til å bruke noen av de innimellom.

I dag har jeg små vanskeligheter for å bevege meg. Dagen startet med å rulle ut av senga gå litt rundt for å så legge seg i sofaen og strekke seg som en katt. Vi hadde nemlig dugnad i går. En hel dag med raking tar på: Jeg har sprukne blemmer på begge tomler, en liten inni hånda som begynner å gå bort, ribbeina mine kjennes ut som noen har brukt de som boxing bag, men det går fint hvis jeg ikke puster tungt :P

En av tingene som er morsomt med å komme hjem er å finne elle klærne og smykkene jeg glemte at jeg hadde. I dag har jeg tatt på meg en sort glinsende tights, en lang strikka genser som tilhørte mamma en gang i tiden. Mye sort må pyntes opp så, jeg har et bånd med en stoor blomst på rundt magen og et glinsende smykke rundt halsen. I tillegg til at genseren er dratt sammen med en gullenke på ryggen har jeg sorte og røde leggvarmere. Er så gøy å pynte seg med "nye klær". Kanskje jeg skal gå og sminke meg? JA, det gjør jeg, begynner å bli en stund siden. Snakkes!

Sol og sommer

De sa sommern ikke ville komme til Ringebu før i august, men vi var og grillet på stranda i går, og det var kjempedeilig. Litt vind, men sol og varmt. Kan vel ikke skryte av mye bading. Vannet funket bedre til nedkjøling av drikke. Men for en herlig dag.
Vi syklet ned og tok det sakte og rolig(og ja mamma, jeg hadde på meg hjelm...) sykkelen derimot... Jeg lånte Madeleine sin sykkel, den var fin som bare det, men etter å ha stått i skjulet i hele vinter var det lite luft igjen i dekkene. Vi dro ned på statoil og Vegar fikk æren av å fylle dekket(hmm) det var så klart ikke hans feil, men det var litt ærgelig at han slapp ut mer av lufta for å så finne ut at det ikke gikk an å fylle fordi det var feil ventil. Det første jeg gjorde etter at Johannes konstanterte at det fint gikk an å sykle på sykkelen var å gå rett på trynet. Men det gikk da an å sykle på den, så lenge jeg ikke svingte for brått, for da brettet hjulet seg...
men det var i går, nå er det søndag.

I dag har jeg sittet noen timer i kjelleren og dreiet. I dag har jeg laget en te-kanne. Hvis den kommer seg gjennom ovnen og og glasering da...

Men nå må jeg følge med på filmen(pinocchio :P )

Teatersport

Først vil jeg bare nevne at jeg har kjøpt meg en globus i dag. Den lyser om jeg vil, viser gradene og div andre ting jeg ikke helt skjønner enda. Jeg har lenge hatt lyst på en, men de er så sinnsykt dyre. Mener jeg så en på europris for ikke så lenge siden til ca 500kr... Da var jeg overlykkelig over at jeg klarte å snylte til meg en globus til 70kr på bruktbutikken, røverkjøp! :)

Jeg har gått rundt og snufset ganske lenge nå. Jeg nyser omtrent 50ganger om dager, men ettersom Kjetil fortalte meg at det er en av de største påkjenningene du kan gjøre mot kroppen(på linje med orgasme(!)) så har jeg tatt det som god trening. Men i dag ble jeg lei. Nesa rant, nysene kom på løpene bånd og øya blei rødere og rødere. Så i morgen skal jeg til legen og teste meg for allergier. Har jo ørlite pollenallergi, men bjørka har ikke sprunget enda, så det må være noe annet. Om det er støvallergi tror jeg at jeg dæver!

Vi hadde teatersport i dag for første gang på en lenge. Jeg var sliten og trøtt da jeg kom, men da vi begynte med noen teatersport leker fikk jeg plutselig gjennomstrømning i nesa igjen. Jeg merker jeg har blitt litt tryggere på meg selv. I dag improviserte Benjamin, Siri og jeg en scene som vi etterpå skulle spille på nytt i tre forskjellige sjangre. Den ene sjangern ble "musikal". De som kjenner meg godt vet at jeg hverken er trygg på min egen stemme eller føler meg spesielt komfortabel med å synge alene andre steder enn i dusjen. Men nå sto jeg altså der. Foran hele klassen, og måtte synge akkurat det samme jeg for fem minutter siden hadde sagt. Det var skummelt. Jeg merka at jeg var nervøs i starten, men så løsna det! Det kom en tanke som gjorde meg oppmerksom på at jeg faktisk driter i om jeg er ræva til å synge og at det ikke kommer til å bli en bra scene om jeg ikke overdriver. så jeg slapp meg løs. Det var overraskende befriende. Fikk noen positive kommentarer etterpå, men om det bare var trøstende klapp på skuldern det vet jeg ikke. Men jeg er fortsatt stolt over meg selv. Om det ble bra eller ikke, jeg gjennomførte det :) Takker også Benjamin og Siri som gjorde det mye lettere for meg å slippe meg løs. For en som ble fortalt av sin beste venninne i 4klasse at hun kanskje burde finne seg noe annet enn koret, tar det litt tid å synge foran publikum igjen. Takk for utfordringen.

Hafjell

Akkurat kommet hjem fra hyttetur i helgen. Hele skolen leide en av de nydelige hyttene oppe i Hafjell bakken. Vi var såpass mange at vi leide en hel firemannsbolig, genialt, ingen naboer som kan klage når(og jeg sier NÅR ikke hvis..) fyllebråket blir for mye for dem.

Idrett fylte opp de to leilighetene nede og kunst og reiseliv fordelte seg på de to øvre. Det vil si etter vi kom inn. Jeg må si jeg ikke er vant til dør med kode, men regnet ikke med at det kom til å bli et problem hadde jeg ikke regnet med. Som første person som skulle låse seg inn i vår leilighet følte jeg meg som en idiot da jeg fikk døra til å lyse rødt og ikke grønt som den gjorde da vi kom. Jeg følte meg enda dummere da Eline etterhvert fant ut at eneste grunnen til at den ikke åpnet seg var fordi vi ventet for lenge med å ta i dørhåndtaket... Jaja, sånt skjer.

Vi kom gående opp rundt kl 5. Da hadde allerede flere av idrett rukket å gjøre seg relativt brisne. Når du starter kl tre er det ikke rart at folk slokner tidlig.

Senere på fredagen kom Andreas oppover. Han gikk på skolen vår en tid, men måtte slutte, var mange som fikk god kontakt meg karen. Derfor følte jeg meg litt dum da bilen hans rullet inn på plassen og 10-15stk løp bort for å gi han en velkomstklem mens jeg og noen andre ble sittende igjen å se på. Men det ville bare blitt utrolig dust og løpe bort til en kar jeg ikke er sikker på at husker meg fra de to setningene vi vekslet. Men, jeg er på den andre siden glad for at jeg fikk sjansen til å prate mer med han lørdag kveld. Selv om mye av samtalen ble skreket gjennom høy musikk, fikk jeg med meg at han er en utrolig interessant person. Vi har en veldig ulik bakgrunn, men det var det som gjorde det så gøy å diskutere med han. Alltid gøy å oppleve nye karakterer. Om du leser dette en gang Andreas(frivillig eller ikke): så skal du vite at jeg tar gjerne opp en samtale nårsomhelst :P

Som standard, var det mange som rota i løpet av helgen, både påvirket og ikke. Jeg føler meg derimot ikke kvalifisert til å nevne noen navn, men jeg opplevde at alle hadde en morsom helg, med eller uten napp.

Luksusproblem

Som skrevet tidligere har jeg endelig lagt tankene mine over på at jeg skal tilbringe neste år på Costa del Sol. Så får jeg en mail fra Torino, Italia: you have been accepted! Så en fra Singepore: You have been accepted! Så en beskjed fra pappa: Du kom inn på campus Christiania i Trondheim!!

Jeg skalv litt da jeg åpnet den ene mailen etter den andre. Jeg hadde jo allerede valgt Spania nettopp fordi jeg ikke trodde jeg hadde noen sjans i havet på å komme inn på de andre skolene... Nå er jeg tilbake til stress inne i hodet og tenking igjen. Som Madelen sa; det må være et tegn at hun i natt drømte at hun ikke kom seg vekk fra Spania og var fanget der, jeg må komme meg ut...

I en annen mail jeg fikk fra Spania stod det at jeg ikke hadde betalt riktig beløp og derfor enda ikke er Helt akkseptert. Er dette et tegn?

Etter mye tenking, diskutering, både med meg selv og andre, For og imot lister(hjalp ingenting) tror jeg jeg vet hva jeg vil. De som sitter og hører på meg mener hvertfall det er helt tydelig at jeg har mer lyst til å studere ett år på LASALLE i Singapore. Faktisk en av de mest anerkjente designskolene i verden(etter hva jeg har hørt) så jeg skjønner ikke hvordan min portefølje klarte å komme seg inn der, med så mange søkere. Det virker ganske idiotisk å kaste bort en slik sjanse...

Fortsatt i tvil, men vet kanskje innerst inne hva jeg vil, selvom jeg vet mamma ikke blir så glad for at jeg reiser så langt bort. Men det er bare ett år da..

Livet kommer med noen vanskelige valg innimellom.

Barcelona og Påske

Nå har det vært lenge siden jeg har vært på pc’n gitt. Først Barcelona tur så påskeferie, med mer, deilig. Det var andre gangen jeg var i Barcelona, og tradisjonen tro så regnet det hver dag unntatt dagen vi dro. Men vi klarte da å ha det gøy for det. Vi var innom mye forskjellig kunst av forskjellig slag, han Gaudi har virkelig laget mye stilig altså. Det visste jeg for så vidt fra før, men jeg tror jeg har fått en større interesse for bygninger og kunst generelt enn sist gang jeg besøkte byen.

Eneste kjipe var at jeg ikke fikk være med på guideturen av reiseliv langs Rambla’n fordi jeg lå i senga med hodepine etter å ha vekket mine stakkars roommates med ett anfall. Men Ramblaen fikk jeg sett flere ganger og om det er noen som lurer på noen shoppigtips kan jeg stå til tjeneste. Bagen min veide 11kg da jeg dro ned og 17tilbake. Jeg skylder på at jeg brukte en tyngre kåpe på vei ned…

Etter flyturen var det en kjapp overnatting i egen seng før vi dro opp til hytta. Det vil si, mamma og jeg klarte å komme oss innom både IKEA og Bohus før vi tok turen oppover. Trenger litt ideer da badet på hytta skal pusses opp.

I påsken har jeg (stolt) gått 74km på ski, i løpet av de 4 dagene vi gikk langrenn. Jeg var glad for at Ellen (mammas kusine) og Kjetil ble med på hytta for da kunne jeg og Ellen gå i mer vårt eget tempo. Jeg hadde gledet meg lenge til å gå hytte til hytte tur sammen med dem og ble derfor ganske skuffet da vi måtte snu første dag; etter 11km oppoverbakker i sterk motvind i tre timer fant vi ut at det ikke var noe vits å utfordre været mer og Rauhellern kunne vi besøke en annen gang. Jeg er veldig glad for at vi snudde, tror jeg hadde vært utslitt om vi skulle fortsatt og gått i 9timer første påsketur… Men vi kom oss til Mårbu dag to. Der møtte vi Ellen og Kjetil og alt var bare fryd og gammen :P

Jeg hadde også gledet med til å Kite i Påsken, men etter at tremenning Sondre fløy kilometervis innover vidda og hadde småproblemer med å komme tilbake da vinden hadde løyet, ble det heller en lang dag med mye venting. På turen sin hadde han mistet noen deler til Kiten så kiting får jeg prøve en annen vinter.

Emil og kompis Sigurd kom opp på onsdagen. Da hadde jeg og Ellen allerede opparbeidet vaskebjørn looken, men gutta var ikke så opptatt av brunfarge. De første dagene de var i bakken, ble mer tid tilbragt på varmestua og andre dagen rakk de ikke heisen opp til hytta fordi ”tiden gikk så fort på varmestua”. At pappa gadd å kjøre ned og hente dem er utenfor min forståelse. Min kjære bror Emil: jeg er veldig glad i deg men noen ganger(som nå i ferien) glemmer jeg hvorfor. Du er en unnasluntrer som er ekspert på å klage, du sitter gjerne dagevis foran pc’n med pepsi max og potetgull istedenfor å dra i bakken eller henge med venner. Du føler ingen skyldfølelse når kroppen din sitter stille 5dager på rad og har ingen problemer med å skulke skolen. Du påstår alt er så lett og at dere ikke lærer noen ting, men får allikevel treere på prøver. Når jeg er alene med deg er du kjempekoselig. Vi kan snakke sammen om forskjellige ting, vitse, le og lage en god middag sammen. Men er pappa eller en kompis der, slenger du dritt, oppholder deg minst mulig i stua og det virker som du jobber hardt for å unngå oss. Som sagt; jeg er veldig glad i deg bror min, men jeg trenger noen ganger en påminnelse om at du også er glad i meg.

Tilbake på skolen går ting som normalt. Jeg snufser litt i dag og hadde noen hostekuler i stad, men jeg har forbudt meg selv å bli syk, så føler meg mye bedre nå. Det tok meg to dager å pakke ut og enda lenger å vaske skittentøy(enda ikke gjort). I går hadde vi High School Musikal maraton(I know, det er patetisk), glemte treeren så det ble bare to. Jeg hadde kjøpt minigulerøtter som jeg satt og knasket på og 10min senere hovnet leppa mi opp(bare litt) og halsen begynte å klø. Men det var fryktelig godt så jeg spiste litt til :P

Til de som ikke har fått det med seg er mitt neste år endelig kartlagt. Spania! Jeg har fått plass på designskolen i Marbella og har akseptert. Costa del sol, here I come. Og jeg trenger ikke flere kommentarer om at jeg drar til det stedet som kryr av skandinaviske og europeiske turister, for jeg har hørt det!!! Forhåpentligvis blir jeg kjent med noen innfødte etter tre år bør jeg ha klart å lære meg mer enn ”One servesa por favore”.

I går lærte vi salsa og det ble mye hoftevrikking. Det var kjempegøy, men jeg må si noen av gutta var bedre enn andre. Mathias: hadde takten og vi fikk det til ganske bra, Thomas: du er bedre på piano, må jobbe litt med den hoftevrikken, Magnus: vi var nok ikke teknisk perfekte, med det var utvilsomt morsomst å danse med deg, ”You’ve got the attitude”! Jens: best teknisk, men glemte at dansing også handler om å slippe seg løs og ha det gøy. Alt i alt: takk for dansen, bra jobba gutter! At jeg er støl i dag er nok mest sannsynlig mye dans på tærne, for jeg føler ikke at strikkhoppingen var like krevende.

Men nå skal jeg skjekke hvilken farge min personlighet er; har nemlig kjøpt bok fra damen som var her og holdt foredrag om farger. Har lest litt i den og det er veldig interessant :D